De spesifikke driftstrinnene for testing av krystallblokker er som følger:
Forbehandling: Rengjør overflaten og fjern urenheter.
Visuell inspeksjon: Observer egenskaper som farge, gjennomsiktighet og sprekker.
Hardhetstesting: Bruk en Mohs hardhetsskala (f.eks. krystallhardhet er 7).
Brytningsindekstesting: Bruk et refraktometer (krystallbrytningsindeks er omtrent 1.544-1.553).
Tetthetsmåling: Mål med vannfortrengningsmetoden (krystalltettheten er ca. 2,65 g/cm³).
Verifisering av polariserende mikroskop: Se etter dobbeltbrytning (krystall er et anisotropt materiale).
Supplerende forklaringer for de spesifikke driftstrinnene for testing av krystallblokker er som følger:
Først må du sørge for at prøven er tørr og ren. Bruk et 10x forstørrelsesglass for å observere indre inneslutninger (naturlige krystaller inneholder vanligvis gass-væskeinneslutninger). Tetthetstesting krever en elektronisk balanse (nøyaktighet 0,001g) kombinert med vannfortrengningsmetoden. Beregningsformelen er: Tetthet=Masse / (Volum av fortrengt vann × tetthet av vann). Brytningsindekstesting krever avlesning av verdien i refraktometerkontaktløsningen (bromonaftalen). Dobbeltbrytningsforskjellen til krystall er 0,009. For kvantitativ analyse anbefales det å bruke røntgenfluorescensspektrometri (XRF) for å oppdage elementært innhold. For eksempel indikerer SiO₂-renhet > 99 % høy{13}}krystallkvalitet.
